Agrodrone AS er etablert i Sandefjord, våren 2016.

Etableringen kommer som følge av forventninger i landbruksbransjen og hos myndighetene om høyere avlinger på stadig mindre dyrkbart areal i Norge.

Dokumentasjonskravene øker og reglene skjerpes for sporbarhet av innsatsfaktorene og matproduktene, samt for miljøhensyn ved hver enkelt driftsenhet.

Agrodrone AS skal ha sitt virksomhetsområde innenfor presisjonsjordbruket og i skogbruket. Og skal gjennom slagordet «optimalt landbruk» bidra til at bransjene kan optimalisere forholdet mellom innsatsfaktorer og resultat, utvikling av avlingsnivå, sikring av miljøet og bedre dokumentasjonen.

Begrepet presisjonsjordbruk beskrives av Norsk Institutt for Bioøkonomi som «bruk av avansert teknologi for å skreddersy behandling av jord og vekster på ulike deler av et skifte».

Tankegangen og teknologien skal sikre riktig innsats på riktig sted til riktig tid.

Agrodrone AS skal gi jordbrukskundene større trygghet og sikkerhet for sine beslutninger om innsats gjennom driftssesongen ved å utarbeide plantehelsekart (med optisk klorofyllmåling) for ulike grønne plantekulturer som korn, potet, gulrot, andre grønnsaker og gras.

Datainnsamling gjøres effektivt og miljøvennlig med multispektral-sensor på fastvingedrone.

INNSIKT

Plantehelsekartene gir innsikt i øyeblikksverdien av den generelle helsetilstanden til grønne planter ved å måle nivået av lysrefleksjon fra plantene.

Friske og stressede planter reflekter sollys ulikt. Analyser av disse resultatene kan føre til og påvirke beslutninger om gjødsling, sprøyting, kalking, drenering og grøfting. Plantehelsekartene brukes manuelt eller konverteres til tildelingsfiler for GPS spredning av gjødsel og plantevernmidler.

Kartene kan også gi indikasjoner om mangler av micro- og makronæringsstoffer i jorden. Derfor utfører Agrodrone også innsamling av geo-refererte jordprøver med blant annet bakgrunn i plantehelsekartene.

Jordprøvene innsamles effektivt i fart med en spesiell stegprøvetaker påmontert en 3-akslet belte ATV.

Samme ATV brukes som bakkekontrollstasjon for droneoperasjonene.

Agrodrone er først i Norge med å tilby disse effektive innsamlingsteknikkene kommersielt.

Alle grønne plantekulturer som bruker fotosyntese i energiomdannelsen reflekterer sollys på en bestemt og karakteristisk måte.

Friske og sterke planter absorberer mye av blått og rødt lys fra solen, som benyttes i fotosyntesen, og reflekterer mye grønt lys.

Derfor oppfatter vi plantene som grønne. I tillegg reflekterer friske planter svært mye nær-infrarødt lys som mennesker ikke kan oppfatte med øyet.

Stressede og syke planter absorberer mindre av blått og rødt lys på grunn av dårligere vilkår for fotosyntese. Denne refleksjons-kombinasjonen gjør at syke planter oppfattes som lysere, gule og til slutt brune. I tillegg reflekterer syke planter mye mindre nær-infrarødt lys.

Det er denne forskjellen i refleksjon av rødt lys og nær-infrarødt lys som danner grunnlaget for de ulike algoritmene for plantehelsekart, blant annet NDVI og SAVI. Naken jord og vann har også et karakteristisk refleksjonsmønster som benyttes i analysen av kartene.

DIGITALE SENSORER

Plantehelsekart (NDVI) har eksistert siden 1970 tallet. Først med multispektralscanner monert på satellitter i bane rundt jorden. Man har siden tatt i bruk traktormonterte og håndholdte sensorer.

I fra 2010 har utviklingen av droner (radiostyrte fly eller multikopter) aktualisert dette for landbruksbransjen og betydelig effektivisert datainnsamlingen, både tidsmessig og økonomisk.

Utviklingen av kvalitet og størrelse for digitale sensorer, samt mer effektive batterier og digital lagringskapasitet har bidratt til å gjøre dette aktuelt. I 2016 lansertes 2. generasjon multispektral sensor med automatisk kalibrering for tilført sollys.

Dette gjør at dataene er konsekvente og kan sammenlignes over tid uavhengig av værforhold på innsamlingsdagen.

Effektiv datainnsamling er gjort tilgjengelig ved bruk av autonom fastvingedrone med kapasitet på typisk 500 - 1000 daa pr. time avhengig av værforhold og arondering.

Oppløsningen på disse kartene er ca 10-12cm pr. piksel, dvs at man prinsipielt kan identifisere helsetilstanden på hver plante når man zoomer inn på bildet. Men rent praktisk er ikke det utnyttbart ennå.

Sensorene på fastvingedronen tar bilder i ulike spesifikt isolerte lysfrekvenser av åkeren på forhånds-programmerte intervaller med stor overlapp.

Hver gang et bilde tas stoppes motoren på dronen slik at man unngår vibrasjon og forstyrrelser i bilde. Hvert bilde og hvert pixel i bildet får en elektronisk geografisk referanse.

Overlappsystemet gjør at et spesifikt punkt i åkeren med oppløsning på for eksempel 10cm befinner seg på til sammen 12 bilder.  Dette bidrar sterkt til å eliminere variasjoner i lysrefleksjon i forhold til vind og bevegelse i plantemassen.

Deretter overføres flyge- og sensordata til et etterbehandlings Software. Softwaren setter sammen sensordataene til et fargekart over området som er detektert.

DOKUMENTASJONSDATABASER

Fargene representerer forskjellen i lysrefleksjon fra plantene i åkeren. Kartene analyseres og mulige tiltak vurderes.

Kartene kan videre legges inn i dokumentasjonsdatabaser som Jordplan. Jordplan utvikler en egen modul for plantehelsekart. På samme flyturen tar dronen også ordinære bilder med pikselstørrelse på ca 4cm.

Disse bildene monteres sammen i orthomosaikk og gir sammen med plantehelsekartet en god dokumentasjon for situasjonen i åkeren.