Bilde: Orthomosaikk og NDVI. Høstrug etter spiring.

AVLINGSPOTENSIAL

For å kunne utnytte hele avlingspotensialet for hvert enkelt skifte er det mange faktorer som har betydning. Alt fra drenering, jordstruktur og jordens næringslager til gjødsling, sprøyting og vær og temperatur. Hvordan plantene egentlig har det og hva de mangler kan det være vanskelig få oversikt over. Ved å gå i åkeren å se kan man få mye informasjon, men det kan være vanskelig å sammenfatte til et helhetlig inntrykk.

Å utnytte avlingspotensialet betyr at man får ut maksimal og jevn avling for hele skiftet i forhold til det som er praktisk mulig uten å utarme jorden og skade miljøet.

Med optimaliserte vekstvilkår for skiftene er de bedre rustet til å tåle variasjoner i vær og temperatur og likevel gi høyere gjennomsnittlig avling over tid.

ERIK LØVMO

“Investering i jorden og bedring i vekstforholdene på skiftet gir bedre driftsøkonomi enn de fleste maskin investeringer”

DAGLIG LEDER

AGRODRONE AS

GRØNNE PLANTER

Plantehelsekart kan lages for alle grønne planter som for eksempel korn, mais, gras, potet, gulrot, jordbær, grønnsaker og frukt. Kartene utarbeides ved å registrere forskjellen i lysrefleksjonen fra plantenes klorofyllinnhold og cellestruktur i strålingsspekteret rød og nær-infrarød (optisk klorofyllmåling). Denne delen av strålingsspekteret oppfattes dårlig av det menneskelige øye og vil derfor gi oss mer nøyaktig planteinformasjon enn vi tidligere har kunnet få på en effektiv måte.

Informasjonen er aktuelt i både plantekulturer hvor man delgjødsler og sprøyter flere ganger i løpet av sesongen og i kulturer hvor man ikke normalt delgjødsler. En «helseundersøkelse» tidlig i vekstsesongen gir verdifull kunnskap om plantesituasjonen og om det er behov for korrigeringer underveis.

Plantehelsekart brukes blant annet til å vurdere gjødslingsbehovet gjennom vekstsesongen.

Kartene kan brukes manuelt for å vurdere mengde og område som skal gjødsles eller de kan konverteres til styrefiler for gjødselspredere med GPS. Man får på forhånd oversikt over skiftene og kan bestemme hva man vil gjøre.

Kartene er foreløpig mer detaljert enn hva som kan utnyttes med spredeteknologien som finnes, mens styrefilene tilpasses dette.

Resultatet er jevnere avling på skiftet og kan i de fleste tilfeller også gi høyere avling totalt. Avlingskart fra høstemaskiner vil også kunne brukes for sammenlikning.

Plantehelsekartene brukes også til å vurdere andre tiltak for å utnytte avlingspotensialet på skiftet.

Ved å se på hvilke områder på skiftet som er gode og dårlige kan man med geografisk referanse ta jordprøver som sammenliknes for å finne tiltak som kan utlikne disse forskjellene.

Videre kan man se betydning av god eller dårlig drenering og vanntilsig fra omkringliggende arealer. Betydningen av kantvegetasjon som skygger på deler av skiftet og gir dårligere vekst er en viktig faktor.

Tegn på jordpakking på vendeteigen eller for tilkomstruter sees også tydelig på kartet.

Bilde: Detaljutsnitt av plantehelsekart (NDVI) i havre

MILJØTILSKUDD

Enkelte fylker gir miljøtilskudd for gjødselspredning ved bruk av optisk klorofyllmåling i korn og potet.

Plantehelsekartene konverteres til tildelingsfiler for gjødsling med sentrifugalspreder eller sprøyte med GPS som gir ut variert mengde gjødsel i henhold til plantenes behov.

Plantehelsekartene brukes også til vurdering av plantevernmiddel bruk. Når plantene blir angrepet av skadegjørere synker allmenntilstanden.

Denne informasjonen brukes til å vurdere mengde og områder som skal behandles. For dette formålet konverteres kartene til tildelingsfiler for plantevernmiddel.

Forskningsmiljøet har holdt på med plantehelsemålinger i snart 50 år, helt siden de første satellittene ble sendt opp i bane rundt jorden på slutten av 1960 tallet. Først nå er teknologien på sensorer og lagringskapasitet for sensordata blitt så god at det gir en praktisk og kommersiell nytteverdi for jordbruket.

Dagens spredeteknologi gjør det enda mer aktuelt. Drone teknologien bidrar til en svært effektiv og miljøvennlig datainnsamling uten å tråkke ned eller forstyrre åkeren.

Bare å starte traktoren og kjøre bort til jordet bruker mer energi enn å samle inn sensordata fra 1000daa med fastvingedrone. Å kunne samle inn data om plantehelsen uten å forstyrre veksten eller å påvirke miljøet er et viktig bidrag.

Miljøgevinsten er stor ved å tilpasse gjødsling og sprøyting til plantebehovet.

Plantehelsekart med datainnsamling fra drone er et godt alternativ til for eksempel Yara N-sensor og Trimble Greenseeker fordi man får analysen og oversikten av skiftet i forkant av spredearbeidet og kan vurdere tiltakene deretter.

Man får også et oversiktskart i ordinære farger med en oppløsning som er ytterligere bedre enn plantehelse-kartene. Disse to karttypene gir sammen et meget god dokumentasjonsgrunnlag for å optimalisere vekstvilkårene for plantene og innsatsfaktorene slik at man kan utnytte avlingspotensialet for skiftet.

HVORDAN GJØR VI DET?

Ta kontakt i god tid for å registrere behovet og ønskene dine.

Vi setter opp et gjennomføringsforslag og sender deg nødvendige oppdragsdokumentasjon. Du returnerer oppdragsdokumentene signert til oss.

Vi kommer til avtalt tid og gjennomfører datainnsamling med fastvingedrone og multispektralsensor.

Datainnsamlingen kan ikke utføres i regnvær, som mye annet arbeid i jordbruket.

Vi benytter en belte-ATV 6x6 som bakkekontrollstasjon. Denne plasseres slik at vi har fri sikt til dronen når den flyr over arealene som skal registreres.

Hvis skiftene er meget store eller ligger på forskjellige steder kan plasseringen måtte endres underveis. Dronen har kapasitet til å kartlegget 500 - 1000daa pr. time avhengig av arondering og omkringliggende bebyggelse.

Plasseringen av bakkekontrollstasjonen må også være egnet til lande dronen ved. Landingen kan gjøres i åkerkanten. Dronen veier kun 700g og gjør svært liten skade på åkeren i landingen.

Hvis en nødsituasjon skulle oppstå må vi ha tillatelse gjennom avtaledokumentene til å nødlande dronen i åkeren og å kunne hente den inn igjen.

Dronens rute programmeres i styringsprogrammet.

Etter flyvingen får vi en grov dataoversikt og kan evt gå med nettbrett å befare mulige problemområder og ta notater.

I etterbehandlingsprogrammet lages de endelige kartfilene og tildelingsfilene.

Filene kan vi legge direkte inn i Jordplan på din egen bruker (egen modul i Jordplan).

Hvis det er ønske om en mer langsiktig strategi med oppfølging av vekstsituasjonen gjennom hele sesongen eller flere sesonger tilbyr Agrodrone AS rabattavtaler for repeterende besøk.